Et bilde som så flatt og hardt ut samtidig
Ingrid meldte seg på kurset fordi hun skulle hjelpe til på lokale sendinger i en forening, og lyset hadde alltid vært det hun gikk forbi. Første gang hun satt foran kameraet i øvingsstudioet, så ansiktet både flatt og hardt ut samtidig. Det kom skygger under haken og rundt øynene, mens bakveggen lå like lys som alt annet.
Hun trodde problemet var kameraet. Jeg ba henne i stedet se på skyggene og si hvor lyset kom fra. Det tok litt tid, men hun pekte til slutt på én enkelt kilde høyt foran, litt til siden. Da hadde vi begynt å snakke om lys som retning og ikke som mengde.
Nøkkellyset først, og bare det
Vi slo av alt unntatt nøkkellyset og lot Ingrid flytte det selv. Hun løftet det noen grader, dro det nærmere aksen mot kameraet og så hvordan skyggen under nesen krympet. Nøkkellyset skal gi formen, og plasseringen avgjør om ansiktet ser naturlig eller anstrengt ut.
Jeg lot henne også teste vinkelen på en kollega som stilte opp som modell. Hun merket at lyset ble mer smigrende når det kom diagonalt ovenfra enn rett forfra. Den enkle øvelsen med ett lys, tre posisjoner og et ansikt satte seg bedre enn noen forklaring jeg kunne gitt på tavlen.
- Start alltid med én kilde og se på skyggene
- Flytt lyset før du justerer styrken
- Bruk en medhjelper som modell mens du prøver
Fyllys som ikke tar fra bildet dybden
Så kom fyllyset. Ingrids første instinkt var å skru det opp til skyggene forsvant helt. Resultatet ble tilbake til det flate bildet vi startet med. Vi dempet fyllet gradvis, og hun fant et punkt der skyggene fortsatt var synlige, men ikke lenger harde. Slik får ansiktet volum uten at bildet blir dramatisk.
Jeg viste henne at fyllet kan være en myk flate eller et dempet lys på motsatt side, og at forholdet mellom nøkkel og fyll bestemmer stemningen. For et nyhetsbord ønsker man et rolig, åpent uttrykk. For en konsertscene snur man gjerne forholdet og lar skyggene stå.
Effektlys og bakgrunn: skille fra veggen
Når ansiktet satt, så Ingrid at hun fortsatt smeltet litt sammen med bakveggen. Vi la til et svakt kantlys bakfra og en egen kilde på bakgrunnen. Skuldrene fikk en tynn lysrand, og veggen fikk en annen verdi enn personen foran. Plutselig hadde bildet dybde, og hun sa selv at det lignet noe hun hadde sett på nyhetene.
Dette er også der studio og scene begynner å ligne hverandre. Effektlys på en konsertscene gjør samme jobb: de skiller artisten fra bakgrunnen og bygger rom. Forskjellen er farge, bevegelse og at kontrollen ofte ligger hos en annen enn kameraoperatøren.
- Kantlys skiller skuldre og hår fra bakgrunnen
- Bakgrunnslys bør ha en annen verdi enn personen
- Dempede effektlys bygger dybde uten å stjele fokus
Fra studio til scene i samme øvelse
Siste økt flyttet vi oppsettet til en liten scene med bevegelige lys. Ingrid måtte nå holde hudtonen stabil mens farget lys feide over musikerne. Hun lærte å sette en fast grunnbelysning som kameraene kunne stole på, og la effektene komme på toppen av den.
Jeg la merke til at hun nå sjekket skyggene før hun spurte om noe. Det var den største endringen: hun så lys som noe man bygger lag på lag, ikke som noe som enten er på eller av. Det er nettopp slik tenkningen skal sitte når man senere står alene med et oppsett.
Hva jeg tar med meg fra Ingrids kurs
Ingrids case minner meg om at de fleste lysproblemer ikke trenger mer utstyr, bare en rekkefølge. Nøkkellys, fyll, kant og bakgrunn, i den rekkefølgen, og se på skyggene mellom hvert steg. Det gjelder like mye et lite nyhetsbord som en festivalscene.
Jeg har fått samme spørsmål fra flere deltakere i høst, og svaret er alltid å slå av alt og bygge opp igjen. Det føles tregt de første gangene, men den som gjør det ordentlig, sparer tid i hver eneste sending etterpå.
Ingrid kom for å lære å betjene utstyret og gikk derfra med en måte å se på. Lyssetting handler om rekkefølge og tålmodighet: ett lys av gangen, skyggene som fasit, og samme tenkning enten du står i et nyhetsstudio eller på en konsertscene. Det er den vanen vi øver inn i modulen om lyssetting.
Marte Solheim
Instruktør, kamera og lysMarte har lang erfaring som kameraoperatør og lyssetter på nyhetssendinger og konserter.
Les også
Signalvei og tally: ord fra studiogulvet forklart på vanlig norsk
Hva betyr egentlig signalvei, tally og return i et nyhetsstudio? Kristian forklarer begrepene slik du møter dem når du kabler opp og feilsøker.
Live fra scene: to kameraoppsett veid mot hverandre
Tre faste kameraer eller to faste og ett på skulder? Marte Solheim sammenligner to oppsett for en liten konsertsending og sier hva hun anbefaler til deg som skal gjøre dette for første gang.
Lyssetting på kurset: nøkkellys, fyll og effektlys i praksis
Marte Solheim forteller hva modulen om lyssetting for studio og scene består av, hvordan øvelsene er lagt opp, og hva du kan forvente å kunne når du er ferdig.
