Fem feil i flerkameraproduksjon fra scene og hvordan du unngår dem

Å starte uten en felles plan for sendingen

Den vanligste feilen jeg ser i kurset, er at gruppen går rett til utstyret. Kameraene settes opp, kablene trekkes, og først når første sang nærmer seg, spør noen hvem som egentlig skal ha hvilket bilde. Da er det for sent å bli enige, og regien ender med å rope kommandoer ingen har hørt før.

En liten live-produksjon fra scene trenger en enkel plan på én side: rekkefølge på numrene, hvilke kameraer som har hvilke oppgaver, og hvem som snakker i intercomen. Planen trenger ikke være pen. Den må være lest av alle, og den må henge synlig i regirommet slik at du kan peke på den når noe uventet skjer.

Sett av tid til en gjennomgang med hele laget før dere rigger. Ti minutter rundt et bord sparer deg for en time med forvirring på selve dagen.

• Skriv ned rekkefølgen på numrene
• Fordel én tydelig rolle per kamera
• Avtal hvem som bestemmer når planen brytes

Alle kameraene filmer det samme

Med tre eller fire kameraer er fristelsen stor til å stille alle på samme sted og ta samme totalbilde. Resultatet blir en sending der regissøren aldri har noe nytt å klippe til. Flere kameraer gir bare verdi hvis de ser noe forskjellig.

Gi hvert kamera en egen jobb. Ett holder helbildet av scenen, ett følger hovedpersonen i halvbilde, og ett tar detaljer som hender, instrumenter eller publikum. Når oppgavene er delt, kan regien bytte rolig mellom dem og alltid ha et ferskt bilde å gå til.

Husk også at kameraene må kunne kommunisere. Kameraoperatøren som flytter seg uten å si fra, ødelegger komposisjonen til de andre. En kort beskjed i intercomen er nok.

Lyden blir tenkt på til slutt

Mange nybegynnere bruker nesten all forberedelsen på bildet. Men et publikum tilgir et litt ustødig bilde mye lettere enn dårlig lyd. Når mikrofonene ikke er sjekket før dørene åpner, ender du med susing, tilbakekobling eller en vokal som drukner i bassen.

Gjør lydsjekk til en fast del av oppsettet, ikke noe du gjør hvis tiden rekker det. Sjekk hver kanal for seg, hør på nivåene med hodetelefoner, og bekreft at miksen til sendingen er adskilt fra miksen som går til salen. Det er to ulike jobber som sjelden kan løses med samme innstilling.

Har du en lydtekniker på laget, la vedkommende være med på planleggingen helt fra begynnelsen, ikke bare når kablene skal på plass.

• Sjekk hver kanal før publikum kommer
• Hold sendemiksen adskilt fra salmiksen

Lyset glemmes eller undervurderes ute

På en festivalscene endrer lyset seg hele tiden. Det som så bra ut under lydprøven i dagslys, kan være mørkt og hardt når kvelden kommer og scenelyset tar over. Kameraer er mer følsomme for slike skift enn øyet vårt, og hudtoner kan slå om i blått eller oransje på få minutter.

Se på scenelyset som en del av bildet ditt. Snakk med den som styrer lyset om hvilke farger og intensiteter som er planlagt, og sett hvitbalansen deretter. Test kameraene mot de sterkeste og de mørkeste øyeblikkene, ikke bare mot de middels.

Hold også øye med motlys. En artist som står rett foran en sterk lyskaster, blir lett en silhuett, og da hjelper det lite å skru opp lukkertid i etterkant.

Ingen reserve når noe svikter

Live betyr at du ikke får ta opp igjen. Likevel ser jeg grupper som setter opp alt med bare én vei for hvert signal, og som først oppdager det når en kabel løsner midt i en sang. Da står regien med en svart skjerm og ingen plan B.

Tenk gjennom hva som skjer hvis en kabel, en batteripakke eller en kamera faller ut. Ha ekstra kabler ved hånden, merk dem tydelig, og avtal hvem som bytter hva. Et reservebilde, for eksempel et fast totalkamera som aldri flyttes, gir regien noe å gå til mens feilen rettes.

Øv på feilsituasjoner under prøven. Trekk ut en kabel med vilje og se hvor lang tid det tar å komme tilbake.

• Merk alle kabler i begge ender
• Ha ett fast reservekamera
• Øv på å miste et signal

Prøven hoppes over fordi alt virker å fungere

Når utstyret først er på plass og bildene kommer inn, føles det som om jobben er gjort. Det er et farlig øyeblikk. Det betyr bare at hver enkelt del virker, ikke at laget fungerer sammen under tidspress.

Kjør minst én full gjennomgang med de samme rollene, de samme kommandoene og helst med musikk eller en erstatter på scenen. Da oppdager dere at kamera tre ikke rekker å skifte posisjon mellom numrene, eller at regien bruker et ord som kamerafolkene tolker ulikt.

Bruk også prøven til å bli enige om språk. Korte, faste uttrykk som klar kamera to og ta tre ned gjør at ingen må gjette. Det høres pedantisk ut, men det er akkurat denne presisjonen som får en liten produksjon til å virke rolig utenfra.

Feilene over har ett fellestrekk: de handler sjelden om dyrt utstyr, men om forberedelse og kommunikasjon. Med en enkel plan, tydelige roller, sjekket lyd og lys, en reserve og en ordentlig prøve er du lenger enn de fleste som starter. Ta med deg dette inn i neste øvelse og se hvilke av punktene som gir mest ro på sendedagen.